Rosenborg henter enten spillere dyrt fra øverste hylle eller gratis fra restlageret, og alltid i blinde. Selv om det finnes modeller for speiding av spillere som beviselig gir resultater – og ikke koster mer enn nok en halvgod svensk angrepsspiller.
Vi skriver september 2020. Åge Hareide har ledet sin første kamp, mot Strømsgodset. Og svarene han har bedt om fra spillerne kan vi vel til en viss grad si han fikk noen av, om enn ikke de svarene han kanskje ønsket.
Hareide kom til en klubb helt fri for venstrebacker. Det virker trygt å anta at det er sportslig leders prestasjon innen spillerlogistikk og -kartlegging som tvang våre nye trener til å ty til en gammel kjenning på korttidskontrakt ut året. Utad kan det nemlig se ut som klubben baserer seg på én mann, altså sportslig leder Mikael Dorsin, og hans oversikt over spillermarkedet – et marked som, i alle fall i følge oss, strekker seg utover øverste divisjon i de tre skandinaviske landene.
Vår sportslige leder, som har vært assistenttrener i kamp og trening, og som nettopp har avsluttet en trenerjakt (riktignok med kun én kandidat) som trakk ut over flere måneder – skal også ha full oversikt over alle relevante endringer i et stort og internasjonalt spillermarked?
Over spørsmål som: Hvem har blitt tilgjengelige «siden sist»? Hvem er ikke lenger tilgjengelig? Hvem har tatt steg og utviklet seg? Hvem har fått lite spilletid, og er således mer åpne for en overgang?
Dette høres for oss for godt ut til å være sant. Vi frykter at RBK nok en gang går inn i et overgangsvindu der man baserer seg på tips fra gamle kolleger i agentbransjen – som i altruistisk ånd selvfølgelig opererer til vår fordel – eller tyr til gamle kjente som har vært i klubben før, hvis agent nå er på frierferd rundt hele Skandinavia. Slik tilfellet nå ser ut til å være med 30 år gamle Hólmar Eyjólfsson.
«En selgende klubb» uten noe å selge
Spillersalg er en enorm inntektskilde i internasjonal fotball, og rekrutteringen av eksterne spillere blir bare viktigere og viktigere. Ikke bare for å styrke laget på kort sikt, men også for å generere inntekter på lang sikt gjennom spillersalg. Vår daglige leder har jo også til stadighet gjentatt at «Rosenborg er en selgende klubb».
Det er, med den stallen de siste sportslige ledere har bygd, vanskelig å se hvor klubben i inneværende år, og de kommende, skal hente ut den budsjetterte posten for salg. «Stallverdien» på årets RBK-utgave, altså den samlede estimerte verdien av alle spillerne i klubben, er nedslående lesning.
Årets stall verdsettes til 12,28 millioner euro av det tyske nettstedet Transfermarkt. Det er drøyt halvparten av verdien på stallen vi innledet fjorårssesongen med, 22,5 millioner euro. Til sammenligning er danske FC Københavns stall verdsatt til 36,80 millioner euro, FC Midtjyllands 42,63 og FC Nordsjællands 19,58. Også stallene til de tre svenske lagene AIK (13,80), Malmö (17,05) og IFK Norrköping (15,83) er vurdert som mer verdifulle enn Rosenborgs. (Og joda, vi vet: Transfermarkts tall skal tas med en klype salt. De kan likevel gi en verdifull pekepinn.)
Micke Dorsin har nå vært i klubben siden desember 2019. Han har vært fast ansatt, fulltids sportslig leder i omtrent 250 dager. Da er det kanskje på tide å kunne spørre hva han har brukt tiden på, utover å lede laget i trening et par timer om dagen sammen med Trond Henriksen en kort periode.
Hvor er organisasjonen og mekanismene for å løpende identifisere, kartlegge og oppdatere potensielle overgangsmål for en klubb av Rosenborgs størrelse? Så langt har to speidere gått ut, ingen kommet inn. Verken kvaliteten på spillere inn eller gevinsten på spillere ut under Dorsin er egnet til å løfte taket på Lerkendal.
Vi har også i tidligere artikler tatt til orde for en profesjonalisering av hvordan Rosenborg som klubb opererer, slik at vi ikke igjen og igjen må ty til «den ene sterke mannen» – som nå Åge Hareide – for å nok en gang dra klubben opp av den grøfta ledelsen har ført den ut i. Dette er ingen kritikk av Åge Hareide, vi har gjort det klart at akkurat nå mener vi Hareide er riktig mann til å hjelpe oss på beina igjen. Men vi skulle inderlig ønske at klubben evnet å løsrive seg fra behovet.
Ett av områdene for denne ønskede profesjonaliseringen av klubben er spillerkartlegging og -logistikk. Eller «speiding» om man vil. Videre i denne teksten vil vi forsøke å beskrive den retningen vi ønsker Rosenborg tar, godt hjulpet av innspill fra speidere som har jobbet for, og samarbeidet med, klubber i Premier League, Scottish Premiership, Superligaen, MLS, m.fl. Med andre ord: Vi henter eksempler fra ulike klubber i Europa, noen mer realistiske med tanke på Rosenborgs posisjon, andre kanskje mer til inspirasjon.
En modell som peker opp og fram
Et speidernettverk kan sees på som en pyramide, som den på bildet under.
Første trinn
Det første trinnet i pyramiden bør være en statistisk database og grunnleggende analyse (gjerne ved hjelp av verktøy som Instat, WyScout og Scisport av Insight).
Klubben må etablere en posisjonsbasert algoritme, som vektlegger forskjellige statistiske data ulikt alt etter hvilken posisjon på banen det er snakk om. Dataene må være tilpasset hver posisjon – 11 posisjoner har 11 ulike sett med parametre – og vektlegge disse parametrene som utgjør kravspesifikasjonen klubben har utarbeidet for hver posisjon i laget.
Dette stemmer overens med det Hareide redegjorde for rundt egne spillere, i sin presentasjon på medlemsmøtet i august. Han var klar på at han vil kartlegge den enkeltes spiller styrker og svakheter, for deretter å presentere dem en «kravspesifikasjon» for sin posisjon med forbedringspunkter.
For backer kan dette være parametre som; hvor ofte blir han passert 1-1 defensivt? Hvor ofte er han isolert 1-1 defensivt? Hvor ofte spiller han pasninger fremover i banen? Andre faktorer som bør vektlegges med tanke på vekting av score, er hvilken liga spilleren spiller i, og om han spiller på et topplag. En ligaindeks som vektlegger tallene ulikt basert på styrkeforhold, er dermed en faktor som bør med i en slik database.
Statistikken bør være et verktøy for raskt å kunne se om spiller X er verdt å bruke videre ressurser på, og om han således flyttes oppover i pyramiden. Tallene kan også brukes som et filter med tanke på vår spillestil, og hvorvidt aktuell spiller passer inn i vårt spillemønster.
Trinn to
Det andre trinnet i pyramiden er å filtrere interesse. Er det realistisk å signere spiller X, eller er det bedre bruk av ressursene å lete etter andre, mer realistiske alternativer?
Faktorer som FC Midtjylland benytter seg av for å finne ut om en spiller kan være interessert, er blant annet kontraktslengde, innsikt i finansielle krav/nåværende lønn, og kanskje viktigst av alt: spilletid i senere tid. Ut i fra dette kan man utvikle en algoritme som gir et realistisk bilde på hvorvidt spilleren kan være interessert i å flytte på seg eller ikke.
Ett eksempel: spiller X har 6 mnd igjen av kontrakten, lite spilletid og lav lønn. Dette kan være indikasjoner på at en spiller er misfornøyd, og vil være interessert i å flytte på seg for å få bedre betingelser andre steder. Algoritmen skal gi en indikasjon på om spilleren er verdt å bruke ressurser på og flyttes videre oppover i pyramiden, eller om han arkiveres for senere tidspunkt, hvor variablene kan ha endret seg og spillerens interesse for et skifte er større enn per dags dato.
Basert på data innhentet fra trinn én og to i pyramiden, kan man sette opp aktuelle kandidater i rangert rekkefølge til hver posisjon (et såkalt skyggelag). Det er viktig at disse resultatene fra statistikk og analyse i trinn én og to oppdateres jevnlig. FC Midtjylland oppdaterer sin liste over åtte rangerte spillere for hver av de 11 posisjonene på banen, hver tredje måned. Moldes John Vik har to-fire spillere for hver posisjon, som han oppdaterer jevnlig.
Som Rasmus Ankersen (FC Midtjylland og Brentford) sier det i boken How to Create Hunger in Paradise: «Never trust success». Se på data, gå i dybden. Hva gjør at spiller X produserer mange målgivende pasninger? Skyldes det at han spiller på lag med ekstreme avsluttere? Er han på et topplag?
Det er også viktig at man har full oversikt over disse dataene på egne spillere, de som allerede er i stallen, slik Hareide henviste til i sin åpningstale til medlemsmøtet. Delvis for å kunne sette riktig markedsverdi på egne spillere, men også for å indikere forbedringspunktene hos hver enkelt spiller, i hver enkelt posisjon – slik at han best kan fylle rollen sin i laget.
Dette kan bidra til å gi Rosenborg et fortrinn mot kjøpende klubb i en forhandlingssituasjon. Kjøpende klubb kan eksempelvis se seg blinde på ett spesifikt trekk ved Rosenborgs spiller X. Basert på egne analyser og statistiske data kan Rosenborg enkelt vurdere markedsverdi opp mot mottatt bud, spillerens faktiske prestasjoner i senere tid, utvikling og kontraktsforhold. Det vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for hvorvidt man skal selge, og til hvilken pris.
Statistisk data tar emosjonell tilknytning og «magefølelse» ut av bildet, og erstatter det med en objektiv vurdering.
Trinn tre
Det tredje trinnet i pyramiden er en kartlegging av spilleren. Klubbens reprentanter må studere ham i et gitt antall kamper. Omfanget av denne kartleggingen avhenger av hvor mange speidere klubber ender opp med å ansette, og hvordan RBK velger å strukturere «speiderteamet».
Ideelt bør klubben – som minimum – ha minst èn heltidsansatt speider, og flere deltidsansatte speidere som har ansvar for å gi rapporter på et gitt antall kamper eller spillere i sitt område. Gitt at strukturen på speiderarbeidet følger oppbyggingen vi har vist i trinn en og to, vil det være et sted mellom fire og ti spillere i hver posisjon som til enhver tid skal kartlegges og vurderes. Det er 11 posisjoner på et fotballag, altså snakker vi om 40-110 spillere.
Dette er naturlig nok alt for krevende for en sjefsspeider/sportssjef alene. Om klubben mangler speiderressurser vil det føre til svakere rapporter, sjeldnere oppdateringer og dårligere oversikt. En billig og god løsning er et nettverk med speidere på deltidskontrakt, eller som opererer oppdragsbasert/frivillig. Den samlede kostnaden ved en ren «stallspiller» i Rosenborg passerer fort millionen i året. Ved å la rollen som femte stopper eller fjerde spiss løses av akademispillere eller rett og slett velges bort, har man raskt frigjort midler som kan brukes til både å redusere feilkjøp og maksimere mulighet for videresalg med fortjeneste.
Strukturelt kan disse speiderne ha ansvar for et gitt område, og få bestillinger på spillere som har gått igjennom pyramidens tidligere steg. Som et minimum bør en deltidsspeider ha sett en aktuell spiller opp mot et titalls kamper. Om denne speideren liker det han ser, og om tallene passer og spilleren kan være interessert, flyttes spilleren oppover i speiderhierarkiet. Da bør sjefsspeider og kanskje også sportslig leder kobles på. Mennesker har lett for å få «confirmation bias», eller bekreftelsestendens, for spillere de personlig liker eller misliker. Å få flere øyne og meninger på samme spiller er avgjørende for å sikre så god kartlegging som mulig. Likeledes kan deltidsspeidere be om en «second opinion» fra andre på samme nivå i hierarkiet.
Her kommer viktigheten av et større team inn. Har man valgt å ikke bruke midler til eksterne deltidsspeidere, kan man selvsagt benytte interne ressurser andre steder i klubben. For eksempel kan ansatte i trenerteamet og ved Salmarakademiet få i oppdrag å dekke et gitt antall kamper i uken. Dette er absolutt ikke ideelt, men det er et billigere alternativ dersom valget heller faller på den ekstra stallspilleren.
Det er også svært viktig med gode referansesjekker. I de fleste første møter mellom mennesker prøver man å fremstå som den beste utgaven av seg selv. Det er fort gjort å se seg blind på førsteinntrykk. Referanser, sammen med et ekstra par øyne, er derfor svært viktig for å kunne bekrefte eller avkrefte inntrykkene.
Tilfellet Heerenveen
En liten digresjon, eller en historie fra den virkeligheten vi konkurrerer i: SC Heerenveen i den nederlandske Æresdivisjonen er en klubb som kan sammenlignes med Rosenborg. Det er en medlemsstyrt klubb, med et budsjett per 2019 på rundt 160 millioner kroner. Før finanskrisen lå budsjettet nærmere 300 millioner. Det er en økonomisk utvikling som også har gjort seg gjeldende for Rosenborg med de senere års manøvreringer.
Heerenveens årlige budsjett for speiding ligger på ca 2,5 millioner, noe som utgjør under to prosent av det samlede budsjettet. Det handler altså om prioriteringer og evnen til å tenke mer enn ett trekk frem. I 2019 hadde Heerenven en fulltidsansatt sjefsspeider og tre fulltids speidere. I tillegg har de tilknyttet seg flere frivillige i Nederland som får dekket reisekostnader, og eventuelt en bonus ved særlig god jobb, samt 20-25 personer som ser kamper for dem i klubbens lokalområde.
Et annet interessant punkt ved Heerenveens modell, er at de i særlig liten grad benytter seg av «formidlere» (vår anm.: agenter) av spillere. Disse har ikke klubbens interesser i mente, men derimot egne økonomiske interesser i spilleren. Heerenveen anser dem helt enkelt ikke som troverdige kilder. De benytter seg heller ikke av prøvespill for spillere som er aktuelle for A-laget, da de anser risikoen ved å basere seg på et slikt kort opphold, hvor spilleren kan fremstille seg selv kunstig godt, som for høy. Med andre ord, de foretrekker rett og slett å gjøre et skikkelig håndverk selv, for å kvalitetssikre.
Dette er en modell som mange klubber opererer etter, uavhengig av plassering i fotballhierarkiet. Det fungerer også. I 2018 solgte Heerenveen spillere for 12,5 millioner euro. Til sammenligning: I 2020 sliter Rosenborg med å oppnå sitt budsjettmål om å selge spillere for 25 millioner norske kroner.
Trinn fire
På det fjerde trinnet er en spiller som har gått gjennom de foregående stegene i prosessen så kvalitetssikret at en av klubbens fulltidsansatte speidere eller speidersjef bør se ham et antall kamper forut for en eventuell anbefaling til sportssjef og hovedtrener om å iverksette en overgang.
Speidersjefen står også ansvarlig for å koordinere sine ressurser, samt den kontinuerlige oppdateringen av innsamlede data i trinn én-tre. Personen som fyller denne rollen må ikke bare være god til å analysere spillere, men også ha de påkrevde administrative egenskapene til å knytte alt sammen i en helhet. Det er altså ikke nødvendigvis den beste speideren, isolert sett, som bør settes i denne rollen, men den som best forstår klubbens behov og evner omsette disse i praktiske aktiviteter og rutiner.
Trinn fem
I det femte og siste trinnet ligger selve overgangsprosessen. Sjefsspeider har anbefalt spiller X som overgangsmål til sportssjef og / eller hovedtrener. Løpet videre er da for sportssjef et mandat fra styret på de rammer som er tilgjengelig for å fullføre overgangen og dialogen med selgende klubb.
Mens vi venter på neste Boti Goa
Hele pyramiden er avhengig av god intern kommunikasjon. Hvor ofte snakker de ulike leddene sammen? Speidere må ha løpende dialog med sin sjefsspeider, som igjen må ha kontinuerlig dialog med sportssjef. Det må skisseres hvordan fremtidige vinduer ser ut, hvem ligger an til å ta steg som gjør at de kan være attraktive for salg? Hvem er på utgående kontrakt og vil ikke signere ny, slik at salg tvinger seg frem? I hvilke posisjoner har man høyest snittalder og dermed behov for påfyll av yngre/nye spillere?
Det er noen spillere det er trygt å spå at blir solgt i løpet av kommende vinduer. I RBK er eksemplene mange – fra Sapara til Selnæs, for å nevne noen. Det er med på å gi en bedre oversikt over budsjettet i kommende vinduer. Estimert overgangsbudsjett er noe som burde vedlikeholdes kontinuerlig, slik at man til enhver tid har de finansielle kriteriene på plass når overganger initieres. Det viktigste ved både salg av egne spillere og å rekruttere eksterne spillere er mest mulig objektivt beslutningsgrunnlag. Desto mindre følelsesmessig forankret beslutningene er, jo mer kvalitative er de.
Det finnes ingen garantier ved spillerkjøp, men en slik modell vil være med på å minske faren for grove bomkjøp, og forhåpentligvis luke vekk «årsmøtesigneringer» uten noe sportslig grunnlag, som kjøpet av Boti Goa i 2011. Vår tidligere speider Stig Torbjørnsen traff ikke alltid innertier i sin tid. Noen av spillerne han hentet holdt rett og slett ikke mål, mens andre var mer enn gode nok, men ble ofre for en rigid spillestil. Sett under ett føler vi oss likevel rimelig sikre på at nettoen både hva gjelder kvalitet inn og salgssum ut går i pluss. De tilfeller hvor daværende sportsdirektør Erik Hoftun ikke evnet å realisere salg før kontrakten gikk ut, kan selv ikke med den verste vilje legges på Torbjørnsens bord.
Nødløsning eller god løsning?
Om modellen er så effektiv, blir jo et åpenbart spørsmål: hvorfor gjør ikke alle dette?
Vi ser gang på gang at klubber alltid, uten unntak, finner den nødvendige millionen eller tre til å hente spiller X om seriestarten ikke har gått som ønsket. Men man ser svært sjeldent at samme klubb finner de samme millionene til å investere i en god struktur som er med på å hjelpe klubben i mange, mange år fremover – mot dyre og feilslåtte spillerkjøp.
Har norske klubber egentlig råd til å bomme på spillerkjøp til millioner av kroner? Norge generelt, og Rosenborg spesifikt, har et enormt uforløst potensiale hva gjelder spillerlogistikk og inntekter fra spillersalg.
Så får vi håpe at klubben en gang igjen kommer under en ledelse som klarer å gjøre den lønnsom. Åge Hareide virker ikke å ha særlig tro på at klubbens oversikt eller økonomi er helt det han skulle ønske med tanke på langsiktige overganger: «Vi kan ikke kjøpe all verden, men vi skal nok få fatt i noen spillere til her, som kan supplere laget vårt. I hvert fall inn mot 2021» (vår kursivering).
En nødløsning er allerede på plass. Flere følger?