Ny daglig leder blir helt avgjørende for RBKs framtid. Da er det bekymringsfullt at klubben signaliserer at ansettelsen nærmest går av seg selv. Men kanskje reddes vi av en sterk kandidat i vår egen bakgård?
Ballkluben er igang med prosessen med å finne en ny daglig leder etter Tove Moe Dyrhaug. Søknadsfristen gikk ut 15. september, og ifølge styreleder Cecilie Gotaas Johnsen skal det være i underkant av 50 søkere, hvorav noen omtales som «internasjonale kandidater».
Vi vil rose det nye styret for at de så langt har tatt en del fornuftige valg, som for eksempel å snu på bakgrunn av tilbakemeldinger og legge til rette for både digitalt og vanlig medlemsmøte, og at klubben har sendt ut en spørreundersøkelse for å finne ut hvorfor folk ikke lenger går på Lerkendal som før. Det viser en ydmykhet vi ikke har sett fra ledelsen i RBK på en stund.
Det er likevel rekrutteringen av ny daglig leder som blir det nye styrets første virkelige test. Har de nye kostene sett og forstått omgivelsene? Har de, som styreleder gikk til valg på, kommunisert og lyttet til krefter rundt klubben og fått med seg hva trønderne mener har manglet de siste årene?
Stor avstand
Det har mer enn en gang de siste fem-seks årene vært lett å få inntrykk av at ansatte og tillitsvalgte på Lerkendal lever i sin egen boble, så langt unna medlemsmassen og den vanlige publikummer at de ikke skjønner hvem de er til for. Fra utsiden har mange sett ting helt annerledes enn det som har vært brakkas oppfattelse av situasjoner.
Vi blir derfor ikke veldig overrasket om hyppige svar på undersøkelsen blant publikum vil være stikkord som identitet, tilgjengelighet, synlighet og kultur.
Kortere sagt: Mange sitter trolig – som oss – med en opplevelse av en klubb som har mistet for mye av seg selv. For å sitere fra «Godfoten» og mester Eggen:
«Opplevelsen av at vi spiller godt og vinner er viktig, men ikke nok i lengden. Publikum må føle at de er en del av oss, og vi en del av dem. Da må folk føle at de har nærhet til, og dermed tilhørighet, hos oss. Dermed må vi lytte til folk, være iblant folk – ikke over folk flest! Stikkordene her er tilgjengelighet og åpenhet!»
Med andre ord: En klubb som Rosenborg, som betyr så enormt mye for «alle» trøndere, kommer ingen vei på lang sikt med å presse gjennom saker folk er uenige i. Man må få med seg folket, eller bli stående alene i vinden. Likegyldigheten blant trøndere er Rosenborgs verste fiende – og den eneste måten å beseire denne fienden på, er ved å skape engasjement.
Liten tillit og svekket omdømme
Falkenkameratene er selvsagt enige med Nils Arne i den analysen. Eggen hadde ofte rett. En vi derimot sjeldnere er enige med, er Otto Ulseth. Vi leste likevel med stor med interesse hans kommentar i Nidaros der han argumenterte for at det Rosenborg trenger nå, er en kulturbygger. Her treffer Ulseth blink.
I en hverdag hvor trenere skiftes oftere og oftere, og hvor sportssjefen plutselig befinner seg under sportslig koordinator på rangstigen, er det kanskje daglig leder som må stå for kontinuiteten, og være kulturbyggeren over tid.
Derfor er det så viktig at klubben treffer med valget av daglig leder.
Det er nok ingen dårlig analyse å anta at mange seter står tomme på Lerkendal for tiden fordi mange trøndere har liten tillit til klubben. Det er så mye som har gitt grunnlag for svekket omdømme de siste årene.
Vi tror derfor det er helt avgjørende at den nye daglige lederen rekrutteres fra utsiden av brakka. Og det er snakk om en stor jobb: Rosenborg skal fylle en stilling som uhyre få mennesker har erfaring med, og som krever en voldsomt bred kompetanse. En daglig leder i Norges største fotballklubb må kunne mye om fotballkultur, økonomi, marked, ledelse, sport, politikk og enda mye mer.
Derfor merker vi skepsisen til prosessen komme snikende når RBK velger å ikke bruke et rekrutteringsbyrå for å identifisere riktige kandidater. Skepsisen blir enda sterkere når styreleder Gotaas Johnsen går langt i å antyde at jobben er så attraktiv at gode kandidater vil dukke opp av seg selv.
Vi håper vi leser for mye inn i sitatet, men kan ikke unngå å legge merke til at det minner litt for mye om den selvfornøyde linja som har preget klubben i for mange år, og som har bidratt til klubbens fall.
På tide å se utover brakka
Rosenborg har, med ulike grader av suksess, rekruttert mye internt. Tove Moe Dyrhaug, som vi nå skal erstatte, fikk opprykk fra stillingen som publikumssjef til daglig leder. Bare av eksisterende roller i klubben i dag har Roar Vikvang gått fra å være akademisjef til å bli konstituert sportslig koordinator, og Christer Basma ble konstituert akademisjef etter å ha vært trenerutvikler i akademiet.
Sånn har klubben holdt på. Eirik Hoftun, Stig Inge Bjørnebye og Micke Dorsin, de tre seneste sportslige lederne, var alle tidligere spillere. Rune Bratseth var sportsdirektør frem til 2007, og har siden stort sett hatt en plass i styret.
Det kan være en god strategi å bruke gode interne krefter. Men noen ganger trengs påfyll av nye impulser utenfra. Ansettelsen av daglig leder i 2022 er en av de gangene.
Klubben har gått seg vill de siste seks årene. Nå trenger Rosenborg en leder som er i stand til å få med seg trønderne. Kandidaten må kjenne RBK og skjønne trøndersk kultur. Det er ingenting galt med verdiene Rosenborg er bygd på. Men de har ikke blitt lagt til grunn for klubbens virksomhet de siste årene. Nå må klubben igjen dyrke gjenkjennbare verdier og skape stolthet i hele Trøndelag.
Vi tror klubben må se utenfor seg selv for å finne den riktige personen til å gjennomføre dette. Det er ikke farlig, snarere tvert imot: Det er langt farligere å ikke gjøre det.
En kandidat i vår egen bakgård?
Alt det over tatt i betraktning, er det vanskelig å komme unna en kandidat som allerede bor i Trondheim: Frank Lidahl, om han skulle ha søkt på stillingen. Har han ikke gjort det, er det tjenesteforsømmelse om Rosenborg ikke har gått direkte på Ranheim-sjefen og oppfordret ham til å søke.
Her blir det igjen litt vanskelig å akseptere at klubben har valgt å ikke engasjere et rekrutteringsbyrå. Det er nemlig mye enklere å nærme seg kompetente folk som allerede er i jobb på den måten. I tillegg til at alle har behov for hjelp til å kartlegge riktige kandidater i en slik prosess.
I motsetning til Gotaas Johnsen er vi nemlig ikke helt overbeviste om at dette vil løse seg selv gjennom at flinke folk selv tar kontakt – enten det er snakk om Lidahl eller andre.
Vi skal ikke påstå at Lidahl er den perfekte kandidaten. Vi håper han står på lista – men ingenting vil glede oss mer enn at han blir veid og funnet for lett i konkurranse med enda sterkere navn. Det er likevel ingen tvil om at Lidahl har mange sterke sider som gjør ham til en god kandidat. Her er et eksempel på hvorfor, i det Lidahl sa til Ranheimsavisa i 2016 da han ble ansatt som daglig leder i Ranheim:
«Noe av det som opptar meg mest er dette med å skape gode klubbkulturer», og: «Uansett hva du er med på så er det alfa og omega at kulturen du virker i er god og byggende. Gode strukturer, kulturer og samspill er uhyre viktig om vi skal nå noe. Aldri er det jeg eller du som oppnår noe i slike settinger, det er VI, gjengen og alle de som er med».
Som daglig leder i Ranheim har Lidahl gjort de fine ordene til virkelighet. Han har jobbet med identitet og kultur, og skapt en overraskende suksess med nesten utelukkende trønderske spillere og trenere. Det er rett og slett imponerende.
Som alle som har tatt turen til Ranheimsfjæra vil vite, har Lidahl også klart å gjøre Ranheim til bydelens lag. På kampdag er omtrent alle husstander preget av det blå flagget – også når storebror Rosenborg er på besøk. Det er ingen liten prestasjon å skape en kultur rundt et annet fotballag enn RBK i Trondheim, i den nesten totalformørkende skyggen til storebroren på Lerkendal. Det klarte Frank Lidahl.
Vi skulle gjerne visst hva han tenker om det Rosenborg har holdt på med i denne perioden. Men viktigere: Vi skulle gjerne sett hva Frank Lidahl kan få til som daglig leder på Lerkendal framover.
Lidahl har vært daglig leder i kolstad, salgssjef i Odd i Skien, og markedssjef i Sandefjord Fotball. Han har gått gradene og lært seg faget.
Det finnes faktisk en del slike i norsk fotball. Noen av dem er profilerte navn som jobber i klubber vi konkurrerer med på daglig basis, andre befinner seg lenger ned i divisjonssystemet, eller har forlatt fotballen.
Vi håper Rosenborgs prosess har vært god nok til at de fleste av dem er kartlagt – og at mange av dem er vurdert til jobben.
Lidahl – eller en enda flinkere
Så er det – heldigvis – slik at Rosenborg har en unik posisjon i norsk fotball, og i Trøndelag. Rosenborg er en så viktig identitetsmarkør i midtens rike at det nesten må være et kriterium at vår nye daglige leder både kjenner og skjønner trønderne.
Her er det vanskelig å finne en sterkere kandidat enn Lidahl. Han har dessuten ved flere anledninger vist seg som supporternes mann og talt både NFF og NTF midt imot. Slikt fenger som kjent trønderske hjerter, enten øvrigheten sitter i Rom eller på Ullevål.
Lidahl har kanskje ikke snakket så mye om de rosenborgske verdiene i offentligheten. Men han har utført Mester Eggens stikkord om tilgjengelighet og åpenhet i sitt virke i Ranheim. Vi foretrekker handling over prat.
Vi har også sett at Lidahl har skapt mye av lite hver eneste dag i Ranheim. I RBK har mange snakket i lange tider om å få mer ut av hver krone og å «være best på alt som er gratis». Det vil bli enda viktigere framover ettersom RBK herrer for andre år på rad er i gul sone økonomisk, og damelaget for andre år på rad befinner seg i rød sone. Det er ingen tvil om at det må jobbes smartere med økonomien i RBK fremover.
Det svekker ikke kandidaturet til Frank Lidahl.
Så vil vil understreke at vi ikke nødvendigvis mener at jobben bør gå til Ranheim-sjefen. Når vi har brukt såpass plass for å argumentere for hans styrker handler det om å vise hvor lista bør ligge.
En lagbygger, ikke en «sterk mann»
Vi har forstått at konstituert daglig leder Tore Bjørseth Berdal har søkt og løftes fram av flere som en kandidat til stillingen på fast basis. Berdal har gjort en god vikarjobb og fremstår som fornuftig fyr. Men CV-en fremstår tynn. For å si det rett ut: To år og to måneders arbeidserfaring som Investment Manager i Koteng Holding i tillegg til det året han nå har vært i RBK er ikke nok, uansett hvor god Berdal var til å gå på ski.
Vi vil advare klubben mot å gå for slike «enkle» løsninger.
Daglig leder i Norges største fotballklubb er ikke noe man er «under opplæring». I dagens situasjon trenger Rosenborg dessuten et mye tydeligere ansikt som kan samle Trøndelag til et rosenborgsk rike igjen. Med det sagt: Berdal er ung. Han har nok en fremtid i RBK om han ønsker, men daglig leder-jobben kommer for tidlig for Tore Bjørseth Berdal. Det håper vi at også klubben selv innser.
Kanskje mer enn noensinne krever jobben som daglig leder i RBK en kandidat med dokumentert erfaring fra samme stilling i en fotballklubb. Når denne personen faktisk bor i Trondheim allerede, er vi ikke i tvil om at Frank Lidahl bør stå høyt på lista – enten han har søkt eller ikke.
Så håper vi selvsagt at Rosenborg har enda sterkere kandidater til jobben. Da ser framtiden plutselig veldig lys ut.
Ingenting av dette betyr at vi i Falkenkameratene tror at en «sterk mann» som daglig leder er veien til suksess og store opplevelser i Europa. Rosenborg trenger en kulturbygger, et menneske som klarer å få alle med seg – både på og utenfor brakka. Det er sammen vi blir gode, som alle trøndere har lært av Mester Eggen.
Det er likevel ingen tvil om at jobben med å før RBK tilbake til gammel storhet krever en daglig leder med erfaring, smartness, og vilje og evne til å forstå supporterne. En som kan bygge et sterkt lag.
Tilbake til framtiden
Jobben med å gjenreise Rosenborg er allerede i gang. Vi ser mange positive tendenser, men det gjenstår mye arbeid. Klubben må forstå hvor den befinner seg høsten 2022, og evne å se hva som skal til for å få folk med seg igjen. Det vil avgjøre hvor lang tid det tar før Rosenborg igjen er hele Trøndelags stolthet og norsk fotballs lokomotiv.
Klubben kan ikke bare riste av seg et svekket omdømme og late som det ikke er en realitet. Da vil tribunene på lerkendal forbli halvfulle. Valget av daglig leder er første mulighet på veien tilbake mot fordums storhet – og vi håper det ender med full jubel for klubben vår.
Mens vi venter på en avgjørelse setter vi oss ned og hører på gamle Rosenborg-låter og drømmer oss tilbake til framtiden:
Nånn unga kjæm gåan,
har vært bortpå banen og delt opp i lag.
viske dæm: «Pappa, æ va Rosenborg i dag».
Laget som alltid går på
alle trønderans RBK